torvald sin hjemmeside

Første akt

Hei, jeg heter torvald. Jeg foretrekker å bruker liten "t" i fornavnet mitt, men du kan velge selv. Jeg svarer nok likevell. Lekvam med liten "l" også, så langt det ikke er i begynnelsen av en setning. Jeg er en ordniær kar fra vestlandsnorge som gjør seg minst forstått på dialekt. Derfor skriver jeg bokmål her - simpelthen fordi jeg føler du som publikumer forventer det av meg. Som en fuglebaby forventer mark av sin mor. Jeg liker ostepop. Jeg føler det var en naturlig ting å skrive om meg selv på min egen hjemmeside. Tidligere hadde jeg noen bilder. De ble for kjedelige. Jeg liker også kaffe. Det er stort sett ostepop og kaffe jeg lever på. Så vet du det, når du inviterer meg. Like greit og bare si det med det samme. Så slipper jeg å tvinge i meg appelsinkjeksene dine, du slipper å ha ett halvt fat igjen etter jeg har gått og jeg slipper å fortelle deg hvor gode det var. Man trenger jo ikke å gå over butikken for å kjøpe øl. Jeg studerer i Trondheim. Studerer fag. Det må du prøve. Jeg bor på hybel og liker å steke pytt-i-panna. Ost som topping. Og noen kjøttboller, First Price. Jeg studerer pcdatamaskinteknologi og norrøn mythologi, utenom det siste. Jeg har til nå lært å lage websider, og litt til. Lærer noe hver dag. Mest på nettene - jeg tror jeg er C-menneske. Så hender det jeg går ut å kikker litt på stjernene. Har sett 134 stjerneskudd til nå i mitt liv. Aldri sett så mange som nå. Utrolig at noen sitter så langt der oppe i himmelen og skyter stjerner på hverandre. Jeg er mer for fred og sånn. Pasifist. Hvis du ikke er enig så kan vi godt snakke om det. Jeg er vell egentlig flinkere på å lytte enn og prate. Men jeg kan godt høre på hva du har å si. Hvis du ikke bruker fryktelig lang tid. Jeg får fort angst for at jeg skal gå glipp av noe annet da. Det er litt dumt. Både angsten og det jeg går glipp av. Begge deler er nok mest sannsynlig ikke noe å være redd for. Men jeg tror ikke på sannsynlighet. Alt skjer fordi de må. Jeg er overbevist om at det går an å regne seg frem til hva som skal skje i fremtiden. Man trenger bare litt reknekraft. Én Casio SuperCalcus MaxiTaxi Fixi Trixi 3000. Jeg liker fancy utstyr. Jeg har Letherman. Jeg har høytalere fra Pioneer. Traktor. USB-kaffekoppvarmer. Jeg har DJ-utstyr. Piratkopi av Photoshop. Fancy. MC-hjelm med to visir, ett klart og ett sotet. Jeg er sønn av min far og bror av min søsken. Nå skal jeg sove fordi det er snart morgen. Skal fylle på med mer tekst i morgen. Dette blir jaggu en bra hjemmeside. Godnatt. Dasken, det var godt. Du tror kanskje ikke jeg har sovet nå - men det har jeg. Jeg vet det kan være vaskelig å ta noen på ordet når man kanskje ikke kjenner personen fra før - men folk flest er greie. Enten det eller så er jeg kanskje ett hakk for naiv. Uansett er det langt mer energibesparlig og være naiv enn paranoid. Jeg liker å spare på energien. Helst ikke bruke for mye om gangen. Ikke missforså; jeg er ingen miljøaktivist. Jeg tror du forstår hvilken energi vi prater om, chizzel. Det er greit å ha litt krefter til overs ellers også. Ikke bare hele tiden. Det er viktig å ha litt leveregler. Stå ikke opp før du må. Og ikke legg deg om du ikke må - da må du bare stå opp igjen. Jeg mener man må heller bruke tiden på å lage ting som kan gjøre alle tingene for deg. Script og roboter - litt i hvert hjørne, inne hver husvegg og rundtforbi allesteder. Paradoksalt nok hender det at jeg bruker mer tid på automasjon enn det vil ta å gjøre oppgavene uten. Men det handler om følser. Følesen av å gå veien. Av å se målet. Nå målet. Stang ut. Retur. Mål. Men jeg skal prøve å ikke bli for emosjonell her. Da får du helle møte meg, så får vi se. Av og til er det vanskelig å se hvor grensene går på internett. Eller egentlig generelt. Grenser er noe piss. Du vet aldri hvor du har dem - og plutselig blir man tatt i tollen. Jeg prøver så godt jeg kan. Men nå har jeg jo havnet helt på villspor, dette er jo hjemmesiden min. Men det er OK. Jeg har troen på at dette blir en bra hjemmeside likevell. Jeg har en udatert tech-blogg også, om det skulle være av interesse. Tidligere hadde jeg noe forfærdelig rare blogger der jeg prøvde å filosofere en del. Kanskje jeg skal begynne med det igjen. Det var artig, men det filosofikicket kommer litt for mye i rykk og napp til at det ble en varig vane. Sånn er det vell kanskje med det aller meste. Man har perioder. Som alle har noe ekkle usynlige grenser og som har sitt eget ytre. Jeg mener, ser man stort på det så kan man si man er inne i en data-epoke, historisk sett. Hakker man det opp og endrer litt perspektiv så er jeg inne i min lille studentperiode, og med enda litt saksing så skulle man tro jeg var inne i en lite hjemmeside-kick-periode akuratt nå. Også flopper det ut. Det meste. Men ikke alt, heldigvis.

Andre akt

Nå har det vært en stund siden jeg har skrevet noe på hjemmesiden min og det tror jeg skal merkere det med med ett nytt avsnitt. Jeg slår på storstromma og gir avsnittet i samme runde en tittel. Jeg kaller det "Andre akt", også kan første akt få tittelen "Første akt". Jeg må innrømme at selv om det er måneder siden sist, så har det ikke skjedd så mye. Jeg sitter naken og slafser i meg nuddler til kvelds. Jeg er vell antagelivs bare en hestehale i fra og bli tatt som en litt blek kinesere. Håret skulle vært klipt. Æ veit det. Men ork. Å gå til en frisør er litt som å sitte på i ett jagerfly. Det er dyrt. Man må stole på noen som opererer utstyr man ikke kan noen ting om selv. Og hvis ting begynner å gå galt så er det som regel for sent å gjøre noe med det. Tannlegen deler også en del likheter. Det er ekkelt å stole på folk man ikke kjenner. For eksempel så er jeg skeptisk til alle disse oppskriftene man kan finne rundt på nettet. Jeg tenker på mat. Det kommer jo nye oppskrifter hele tiden og jeg har vondt for å tro at alt er bra boller. "Blekksprut i chillimarinade på en seng av erter". Folk tenker: Spennende, dette må vi prøve på lørdag! Jeg tenker: Dem har sikkert aldri lagt dette selv og jeg tørr ikke ødelegge en lørdag med potensielt ekkel mat. Folk tar oppskrifter alt for mye for gitt. Det er dumt. Eller artig. Jeg kan jo kjøpe domene minogdinmat.no. Legge ut masse oppskrifter jeg bare finner på. Også vil gjennomsnittlig femten familer i Norge hver lørdag lage spinatbelagt kråkebolle med kremost for å prøve noe nytt. Det må jeg gjøre. En dag. En dag jeg får tid. Det er nemlig ikke alle dager tiden strekker til. Som kjent. Den siste timen i døgnet. Den siste dagen i uka. Det siste året i livet. Pokkers tid. Lurer på om alle lever i samme tid. Kan det hende at du opplever din nåtid fem år senere enn min nåtid?