Torvald Tåke

Dette er Oslos bråkmakere

oktober 2026 · Oslo

Klokka er litt over ett på natta, og jeg står i mørket med en ettåring på armen. Nå er han våken igjen, fordi en sjåfør har valgt å gi full gass gjennom gata vår med det som må være et modifisert eksosanlegg. Det bråker som et helvete.

Vi kjøpte leilighet i Uelands gate i Oslo og forsto naturligvis at det ville bli støy. Det var en del av prisen, og det er greit, det tåler vi. Folk pusser opp, graver opp gater, synger i fylla, tuter på hverandre og utrykningskjøretøy skal selvfølgelig få lov å ploge gjennom gatene når de må. Men dette er ikke verstingene, ikke på langt nær.

Toppen av lista er privateide, bråkete kjøretøy. Oslos virkelige bråkmakere.

Jeg er en søvnløs småbarnsforelder, så jeg er ikke helt nøytral i denne debatten. Men jeg jobber med datamaskiner, så i stedet for å hytte med neven, satte jeg en mikrofon på taket og lot tallene tale.

Søylediagram over alle lydhendelser: 4509 bråkmakere, 793 sirener, 598 anleggsarbeid, 568 tuting, 267 helikopter og noen få andre
Alle lydhendelser, døgnet rundt, i løpet av de 57 døgnene. «Vehicle» er bråkmakerne, «sirens» er utrykningskjøretøy og «honking» er tuting.
Søylediagram over lydhendelser om natta: 1776 bråkmakere, 189 sirener, 189 tuting, 131 helikopter og noen få andre
Det samme, men bare mellom klokka 19 og 07, med samme skala som over.

57 døgn med mikrofon på taket

I mai og juni 2026 la jeg en mikrofon på skråtaket vårt, ca 20 meter fra veien. Den registrerte alt som var høyere enn 72 desibel i mer enn to sekunder. Hvorfor 72 dB? Jeg testet systemet uker i forveien og sorterte lyder som potensielt kan vekke meg eller sønnen min, med lyder som lå under tålegrensa.

Det er høyt nok til at vanlige biler, vanlige motorsykler, busser, lastebiler ikke klarer å utløse den. Vanlige hei-der-tuting trigger den heller ikke, litt må vi tåle. Det som kommer over, er virkelig høyt.

Sirenene fungerer tilfeldigvis som en kontroll av målingene. Loven bestemmer hvor høy en utrykningssirene skal være, og de høyeste sirenene i dataene mine havner midt i det lovpålagte området.1 Mikrofonen kan bomme med et par desibel, men ikke med ti, og der jeg har vært i tvil, har jeg rundet ned.

Til sammen ble det nesten 12 000 lydhendelser på 57 døgn. Jeg hørte på og sorterte nesten tusen av disse selv, og brukte kunstig intelligens til å sortere resten. Stikkprøvene jeg har tatt etter dette har alle vært riktige.

Én bråkmaker hvert ellevte minutt

På 57 døgn kjørte 4 509 bråkmakere forbi, 79 hver dag. I samme periode telte Statens vegvesen over 800 000 kjøretøy på andre siden av rundkjøringen på Alexander Kiellands plass (tellepunkt 62991V604777).2 Bråkmakerne er altså under én av hundre, sannsynligvis langt færre, fordi kjøretøy kan også komme og gå fra Waldemar Thranes gate uten å telle med.

Verst er kveldene; mellom klokka 19 og 22 har jeg målt i snitt 16 bråkmakere, hver kveld, én hvert ellevte minutt. Man venner seg ikke til det slik man venner seg til suset fra en motorvei, fordi lyden kommer ut av ingenting og dirrer i vinduene i løpet av et par sekunder.

En uke med støy fra gata, der hver bråkmaker er tegnet som en nål over bakgrunnsstøyen
En helt vanlig uke, 22.–28. juni: 576 bråkmakere, rundt 80 om dagen. Den grå linja er den vanlige bakgrunnsstøyen fra gata. Hver nål er én bråkete bil eller motorsykkel som kjører forbi, og jo mørkere farge, desto høyere.

Mange tror, som jeg gjorde, at det er sirenene som er verst. Det stemmer ikke. Mellom 19 og 07 var det 1 776 bråkmakere og 189 sirener, altså ni ganger så mange bråkmakere. Av grafen kan du se at utrykningskjøretøyene er ganske flinke å slå av sirenen på kvelden, og heller bare ty til lyssignal. Og dette er i en gate med to sjukehus i enden.

Bråkmakere og sirener per time på døgnet. Bråkmakerne er i flertall hver eneste time.
Bråkmakere (blått) og sirener (gult) per time på døgnet, for hele perioden. Det skraverte feltet er barnets soveperiode, 19–07.

Allerede ulovlig. Tre steder.

Desibel er litt lumskt, fordi skalaen ikke er som en vanlig linjal, den er logaritmisk: 70 desibel høres omtrent dobbelt så høyt ut som 60 desibel.

En typisk bråkmaker måler 77 desibel oppe på taket, og én av ti måler 85 eller mer. En vanlig bil har lov til å lage 74 desibel når den testes på 7,5 meters avstand,3 og det tilsvarer rundt 65 hos meg. Regner jeg den høyeste tidelen tilbake til samme avstand som i testen, ligger de rundt 20 desibel over grensen. Det høres omtrent fire ganger så høyt ut som det loven tillater.

Og det er allerede ulovlig. Tre steder! Vegtrafikkloven § 3 sier at man skal kjøre slik at andre ikke unødig forstyrres. Trafikkreglene § 16 forbyr unødig støy i tettbygd strøk. Kjøretøyforskriften § 24-1 sier at et kjøretøy skal være bygget slik at det ikke lager unødig eller sjenerende støy.4 Lovene finnes. Men jeg tror ikke det er noen som håndhever dem. Og den som kjører for å bli hørt, kjører sjelden sakte. Så det er nok heller fire lover de bryter.

Én ekstra oppvåkning per natt

Vinduene våre er tjue år gamle og demper rundt 25 desibel. En typisk bråkmaker om natta blir da omtrent 50 desibel ved puta. Verdens helseorganisasjon anbefaler at enkeltlyder på et soverom om natta holder seg under 45 desibel, og ikke går over det mer enn 10–15 ganger per natt.5 Hver eneste bråkmaker i dataene mine går over den grensen ved puta.

Det finnes forskning på hvor ofte slike enkeltpasseringer vekker folk. Avhengig av hvilken studie man legger til grunn, gir bråkmakerne på gata vår mellom 0,13 og 1,24 ekstra oppvåkninger per natt.6, 7 Hver bil gir bare en liten risiko, men det kommer 31 av dem i løpet av en vanlig kveld og natt. Rundt flyplasser er et vanlig mål at flystøyen skal gi under én ekstra oppvåkning per natt,8 det finnes både de som regulerer og håndhever dette. Gata vår ligger over dette, bare på grunn av privatbiler. Studiene er gjort på voksne, og så vidt jeg vet har ingen undersøkt det samme for ettåringer.9

Alt dette er med vinduene lukket. Om sommeren, når man helst vil ha dem åpne, må vi holde dem igjen. Ironisk smilefjes.

Oslos borgere hører det kommunen ikke ser

Kommunen måler støy som et gjennomsnitt over hele året. Jeg har tatt vare på desibelmålinger hvert eneste sekund gjennom perioden og kan derfor regne ut hva gjennomsnittet hadde vært uten bråkmakerne. Det hadde sunket med 0,27 desibel, altså nesten ingenting,10 fordi bråkmakerne bare står for mindre enn én prosent av tida. Problemet er sjeldent, kort og voldsomt, og det er nettopp det et gjennomsnitt jevner ut. Dette er ikke et problem man løser med støyskjerming eller "stille asfalt".

To billige forslag

Jeg må innrømme at jeg har ikke så mye tro på bedre skilting eller lavere fartsgrenser eller andre tradisjonelle tiltak. Jeg vil anbefale å se litt utover vår egne landegrenser.

Kontrollér støy slik vi kontrollerer fart. I Brussel står politiet langs veien med håndholdte lydmålere.11 I 2024 strøk 17 prosent av motorsyklene de stoppet, i 2025 hele 35 prosent. De blir hanket inn, må på full teknisk kontroll for egen regning hvis kjøretøyet er modifisert. Lovene har vi allerede. Det mangler bare noen som holder måleren. Andre steder prøver de automatiske støykameraer. I New York skrev tolv kameraer ut 1 691 bøter i 2025, på minst 800 dollar stykket.12 I Europa er ingen slike radarer typegodkjent ennå, så i Frankrike, der loven er på plass, har ingen fått bot fra en av dem.13

Mål og publiser antallet. Statens vegvesen har tellepunkter rundt i byen som allerede teller trafikk. Sett en lydmåler på dem, og publiser hvor mange kjøretøy hvert døgn som passerer over 75 desibel. Da forsvinner ikke bråkmakerne i et gjennomsnitt lenger, men blir et tall noen må svare for. Australia har gjort dette for flystøy.14

Mer?

Dette er en kortversjon. Har du spørsmål om tallene, metodene eller vil du ha data for en bestemt periode, ta gjerne kontakt på hei@torvald.no

Kilder (14)
  1. Kjøretøyforskriften (FOR-1994-10-04-918) § 29-1 nr. 8: en sirene skal gi 113–121 dB(A) på 7 meters avstand. Den høyeste sirenen i dataene mine målte 107,2 dB(A) på taket, som tilsvarer 116,3 dB(A) på 7 meter. ↩
  2. Statens vegvesen, trafikkdata for tellepunkt 62991V604777, ukevolum mai–juni 2026: 815 493 kjøretøy. Tellepunktet dekker bare én arm av rundkjøringen. ↩
  3. Kjøretøyforskriften § 24-5 nr. 3 og § 24-8 nr. 3: 74 dB(A) for bil og 82 dB(A) for stor motorsykkel, målt på 7,5 meter. Mikrofonen min står 20 meter unna, og 20·log₁₀(20/7,5) gir 8,5 dB lavere. ↩
  4. Vegtrafikkloven § 3; trafikkreglene (FOR-1986-03-21-747) § 16; kjøretøyforskriften § 24-1 nr. 1. ↩
  5. World Health Organization (1999), Guidelines for Community Noise, red. Berglund, B., Lindvall, T. & Schwela, D.H., kapittel 3.3 «Sleep disturbance»: «For a good sleep, it is believed that indoor sound pressure levels should not exceed approximately 45 dB LAmax more than 10–15 times per night». Grensen på 30 dB(A) gjelder gjennomsnittet (LAeq) for jevn støy. ↩
  6. Basner, M. & McGuire, S. (2018), «WHO Environmental Noise Guidelines for the European Region: A Systematic Review on Environmental Noise and Effects on Sleep», IJERPH 15(3): 519. Likning (1), tilpasset feltstudiene STRAIN og DEUFRAKO. Gir den høye enden, 1,24 oppvåkninger per natt. ↩
  7. Sanok, S. m.fl. (2022), «Road traffic noise impacts sleep continuity in suburban residents», Science of the Total Environment 817: 152594. Teller bare fulle oppvåkninger og gir den lave enden, 0,13 per natt. Kurven er gjenskapt fra to punkter i sammendraget, lest slik at den gir høyest mulig sannsynlighet. ↩
  8. Basner, M., Samel, A. & Isermann, U. (2006), «Aircraft noise effects on sleep», JASA 119(5): 2772–2784. ↩
  9. Det nærmeste jeg fant: Weyde, K.V., Krog, N.H., Oftedal, B. m.fl. (2017), «Nocturnal Road Traffic Noise Exposure and Children’s Sleep Duration and Sleep Problems», IJERPH 14(5): 491. 2 665 Oslo-barn fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, med en svak sammenheng mellom nattlig veistøy og kort søvn hos sjuårige jenter. ↩
  10. National Highways (UK), LA 111 Noise and vibration, revisjon 2, 2020, tabell 3.17: en endring under 1,0 dB regnes som «negligible». Norge har ingen tilsvarende grense. ↩
  11. Bruxelles Environnement, «Bruit routier : mesures et actions», med tall fra kontrollene til Bruxelles Mobilité i 2024 og 2025. ↩
  12. NYC Department of Environmental Protection, 2025 Annual Report for Noise Camera Enforcement Program (Local Law 7 of 2024). 15 994 registrerte hendelser og 1 691 forelegg i 2025; 1,2 % av dem ble avvist. ↩
  13. Loi d’orientation des mobilités (2019) art. 92; décret n° 2022-1 du 3 janvier 2022; arrêté du 7 juillet 2023. Cerema, «Radars sonores : le Cerema contribue aux expérimentations et à l’homologation des dispositifs avant déploiement». Sertifiseringstestene startet i Montlhéry i desember 2025, og per sommeren 2026 er ingen akustisk radar typegodkjent i Europa. ↩
  14. Department of Transport and Regional Services (Australia), Expanding Ways to Describe and Assess Aircraft Noise, mars 2000. ↩